De første stenhoggerne langs Iddefjorden
Historien og bildene her er i stor grad hentet fra Ivar Gaults nettside
Første gang vi hører om utvinning av granitt i dette området er i 1842. Dette året ble byen Hamburg i Tyskland herjet av en voldsom brann. Etter denne brannen lå over 4000 hus i aske, og man trengte desperat bygningsmateriale til kaier, kanaler og hus. En tysker ved navn Waitz reiste fra Hamburg til Fredrikshald (Halden). Det nevnes at han – for å få ned drifts-kostnadene – benyttet slaver fra Fredriksten festning til arbeidet. Steinen ble fraktet med skip fra Fredrikshald til Hamburg.
Telemarkingen Ole Berntsen Sanderød var den neste som meldte sin interesse for steinbruddene langs Iddefjorden. Han flyttet til Fredrikshald og var i det militære der. På fritiden jobbet han som stenlegger. I 1866 kjøpte han et stort fjell ved fjorden (Skottene – malen), og satte i gang med produksjon av gatestein. Steinen ble fraktet til Kristiania med seilskuter.
I 1872 ble driften overtatt av ingeniør Thorvald Heiberg, som ansatte Ole Berntsen Sanderød som formann. (Dette er da vi møte ham i årets teateroppsetning.) I løpet av 1870 – 80 årene ble steinhoggeriet betydelig utvidet. Interessentskapet Haldens Stenhuggeri ble opprettet som Norges første eksportfirma i denne bransjen. Firmaet gikk senere opp i De Forenede Stenhuggerier, som drev steinbrudd både i Norge og Sverige fram til 1904. I 1904 ble den norske delen av steinbruddet overtatt av British Norway Granite Co.
I 1873 hadde en tysker ved navn Georg Lüttensee også startet steinproduksjon på Liholt ved Iddefjorden. Hans landsmann W. Werner gikk i kompaniskap med Lüttensee i 1881. Sammen drev de sin virksomhet på begge sider av fjorden fram til 1893, da firmaet ble overtatt av N.S. Beer & Co. Dette ble etterhvert den stårste bedriften ved Iddefjorden.
Rundt 1910 hadde firmaet British Norway Granite Co omkring 200 mann ansatt ved steinbruddene på Bakke, og på Liholt arbeidet det om lag 300 mann for Lüttensee. Ellers hadde N. S. Beer folk i arbeid i steinbrudd ved Osdalen, Fagerholt og Hov.
Tallet på steinhoggere steg stadig, og i 1914 var det ca. 2000 mann sysselsatt langs Iddefjorden. Det meste av steinen ble eksportert til Storbritannia, men steinen ble fraktet over hele verden – helt til Latin-Amerika og Sør-Afrika. Under 1. verdenskrig kom det til stillstand i produksjonen av stein langs Iddefjorden, og folk var tvunget til å søke arbeid andre steder.
30-årene var preget av arbeidsløshet og nødsarbeid. Stein-settingen av Iddeveien var blant de nødstiltakene som ble igangsatt. I dag er dessverre denne flotte steinsatte veien dekket av asfalt. Det var nettopp asfaltindustrien som ble steinindustriens svåpe – estetikken måtte vike for teknikken og framskrittet.
Steinen ble også benyttet til gravmonumenter og skulpturer. Den mest kjente skulpturen som ble hogd i stein fra Nokkedalen ved Iddefjorden er Monolitten i Vigelandsparken. Den enorme steinblokka ble fraktet med båt til Kristiania i 1926.
Flere bilder og informasjon om hogging av Monolitten finner dere her